Estampien: En middelalderlig fransk dans (13.–14. århundre) – Musikk, trinn og arv
Estampien (også stampita, istampitta) var en populær instrumentaldansform i 13.–14. århundrets Frankrike, kjent fra både musikalsk notasjon og litterære referanser.
Kjennetegn
- Tempo: Livlig, energisk, moderat rask.
- Struktur: Flere seksjoner (puncta), hver repetert med åpne/lukkede endinger (som en rondo: A-x, A-y, B-x, B-y...).
- Taktart: Vanligvis trippel (6/8 eller 3/4) eller sammensatt dobbelt.
- Fotverk: Beskrevet som "hopp, hopp, og snurr" – sannsynligvis springende, stempende trinn (navnet stammer fra gammelfransk estamper = å stempe).
- Formasjon: Kunne danses av par i linje eller sirkel, eller av soloister som viser virtuositet.
Kontekster
- Hovunderholdning: Utført ved aristokratiske samlinger av profesjonelle eller adelsmenn.
- Offentlige fester: Markeder, helligdager, prosessjoner – tilgjengelig for alle klasser.
- Instrumentalt showpiece: Overlevende håndskrifter (f.eks. Manuscrit du Roi, British Library Add. 29987) er rent instrumentale – spilt på viela, citol, harpe, pipe, tamburin, shawm.
Arv
Estampien er en avgjørende lenke mellom monofon middelalderlig dansemusikk og senere renessanse dans-suiter (pavane/galliard, allemande/courante). Den eksemplifiserer det middelalderlige idealet av musica mensurabilis – målt, rasjonell, glad bevegelse.