Dans i primitive kulturer: Funksjonell teknologi for overlevelse, ikke underholdning
I for-skriftlige samfunn var dans funksjonell teknologi for overlevelse og samhold:
- Ritual/seremoni: Regn, jakt, høst, fruktbarhet, initiering, begravelse. Bevegelse som bøn.
- Sosial binding: Synkroni frigir endorfiner; forsterker gruppe-identitet.
- Fortelling: Koder myter, historie, slektshistorie, økologi (ingen skriving).
- Oppdragelse: Lærer ferdigheter (sporing, kamp), normer, kjønnsroller.
- Heling: Transe-dans (San, !Kung), sjamanistiske reiser, somatisk frigivelse.
- Overgangsritualer: Pubertet, ekteskap, død – forekroppsliggjort overgang.
- Kommunikasjon: Signaler (krig, fred, allianse) på tvers av språkbarrierer.
- Konflikt-løsning: Ritualisert kamp (capoeira-røtter), konkurranse-dans-off.
- Feiring: Glede, frigivelse, marking av sykluser.
Dans var ikke «kunst for kunsten skyld» – det var infrastruktur for kultur, kunnskap, og overlevelse.