Tittel: La Belle Dame sans Merci (Den vakre dame uten barmhjertighet)
Stanse 1:
Diktet begynner med at ridderen rir på hesten sin gjennom en skog på en kald, trist dag. Han er fortapt og desorientert, og atmosfæren er fylt med en følelse av foranelse.
Stanse 2:
Plutselig kommer ridderen over en vakker kvinne som sitter under et tre. Hun synger en hjemsøkende og sorgfull sang som trollbinder ridderen.
Stanse 3:
Kvinnen introduserer seg selv som La Belle Dame sans Merci og inviterer ridderen til å hvile sammen med henne. Hun gir ham mat og drikke og lover å ta ham med til eventyrlandet hennes.
Stanse 4:
Mens ridderen ligger i armene hennes, sovner han og har en drøm. I drømmen ser han kvinnen forvandlet til en grusom og hjerteløs skapning. Hun nyter lidelsen hans og etterlater ham forlatt i skogen.
Stanse 5:
Ridderen våkner for å finne seg selv alene og fortapt i skogen. Han er fylt med en følelse av fortvilelse og beklager sitt møte med den vakre, men nådeløse kvinnen.
Temaer:
Diktet utforsker flere temaer, inkludert:
- Kjærlighetens og skjønnhetens destruktive kraft:La Belle Dame sans Merci representerer en uimotståelig og forlokkende kraft som leder ridderen til hans fall.
- Den flyktige naturen til nytelse og lykke:Ridderens møte med kvinnen er i utgangspunktet behagelig, men fører til slutt til smerte og lidelse.
- Kontrasten mellom virkelighet og illusjon:Ridderen er i utgangspunktet fascinert av illusjonen om kvinnens skjønnhet og vennlighet, men oppdager senere 残酷的-realiteten i hennes sanne natur.
"La Belle Dame sans Merci" regnes som et klassisk eksempel på romantisk poesi, med fokus på følelser, fantasi og naturens kraft. Diktets lyriske språk og rike bilder skaper en levende og minneverdig fortelling som utforsker kompleksiteten til kjærlighet, tap og den menneskelige opplevelsen.