Her er et sammendrag av diktet:
Diktet begynner med at Wilde beskriver Ravenna som en «by av marmor og gull», og han berømmer byens «tårn og kupler» og dens «kirker og palasser». Deretter fortsetter han med å beskrive byens historie, inkludert plyndringen av vestgoterne i 493 e.Kr. og dens påfølgende tilbakegang.
Til tross for nedgangen, synes Wilde fortsatt Ravenna er en vakker by, og han beundrer byens mange kirker og mosaikker. Han er spesielt imponert over mosaikkene i San Vitale-kirken, som han beskriver som «et mirakel av kunst».
Wilde reflekterer også over livets forgjengelighet og dødens uunngåelighet. Han bemerker at selv de vakreste tingene i livet, som byen Ravenna, til slutt vil forsvinne. Men han finner også trøst i det faktum at kunst kan overskride tid og død.
Diktet avsluttes med at Wilde uttrykker håp om at hans egne kunstverk vil bli husket lenge etter at han er borte. Han skriver:"Jeg overlater mine gjerninger til de ukjente årene,/til øynene som skal se dem etter at jeg er borte."
«Ravenna» er et vakkert og rørende dikt som hyller byen Ravenna og kunstens kraft.