Durante I den romantiske perioden begynte komponister å ha hornet mer fremtredende, og utnyttet dets vakre tone, brede dynamiske rekkevidde og evnen til å formidle følelser. Berlioz, Schumann og Wagner var blant dem som skrev noen av de mest uttrykksfulle og virtuose horndelene, og bidro til hornets økte betydning.
Her er noen av nøkkelfaktorene som gjorde det franske hornet betydelig i den romantiske perioden:
1. Tekniske fremskritt: Forbedringer i design og konstruksjon av hornet, som utvikling av nye ventiler og munnstykker, tillot større fleksibilitet, bedre intonasjon og utvidet rekkevidde.
2. Uttrykk og følelser: Hornets varme og myke lyd, kombinert med dets evne til å blande seg godt med andre instrumenter, gjorde det ideelt for å formidle de emosjonelle og personlige uttrykkene som er karakteristiske for romantisk musikk.
3. Melodiske og soloistiske roller: Romantiske komponister ga ofte hornet mer melodiske og soloistiske roller i verkene sine. Dette kan høres i stykker som Beethovens femte symfoni, Mendelssohns "Hebrides-ouverture" og Brahms andre symfoni.
4. Orkesterfarge: Hornets unike klangfarge tilførte orkesterpaletten rikdom og farge. Det ble ofte brukt for å skape atmosfæriske effekter og for å fremkalle en følelse av naturen.
5. Concertante Works: Flere komponister skriver dedikerte konsertante verk for det franske hornet, og viser dets virtuose evner. Viktige eksempler inkluderer Mozarts hornkonsert nr. 4 og Carl Maria von Webers Concertino for horn og orkester.
6. Kammermusikk: Hornet ble et fremtredende medlem av kammerensembler, og dukket opp i verk som Schuberts "Octet" og Brahms' Horn Trio.
Oppsummert markerte den romantiske perioden et betydelig vendepunkt i historien til det franske hornet, og løftet det fra sin tidligere birolle til en fremtredende posisjon og uttrykksevne. Gjennom komponisters innsats og utvikling av nye fremføringsteknikker ble hornet en viktig del av det romantiske musikalske landskapet.