Hva er den arkaiske konnotasjonen av ordet elskerinne som brukes i Shakespeares Sonnet 130?

Ordet "elskerinne" i Shakespeares Sonnet 130 har ingen arkaisk konnotasjon. I sammenheng med sonnett betyr det ganske enkelt «kvinnelig elsker» eller «kjæreste». Det er ingen forslag til den mer moderne betydningen av "dominatrix" eller "kvinnelig tyrann."

Her er den relevante passasjen fra Sonnet 130:

Min elskerinnes øyne er ingenting som solen;

Koraller langt mer røde enn leppenes røde;

Hvis snøen er lys, hvorfor er brystene hennes dunne;

Hvis pelsen er myk, vokser bust på hodet hennes.

Det er tydelig fra denne passasjen at foredragsholderen sammenligner sin elskerinne med forskjellige naturlige gjenstander, og finner henne mangelfull i hvert tilfelle. Øynene hennes er ikke så klare som solen, leppene hennes er ikke så røde som koraller, brystene hennes er ikke så hvite som snø, og håret hennes er ikke så mykt som pels. Dette betyr imidlertid ikke at foredragsholderen ikke elsker henne. Faktisk avslutter han sonetten med å si:"Og likevel, ved himmelen, tror jeg elskere er sjeldne / som tror deres kjærlighet er like sann som min." Det er klart at talerens elskerinne er spesiell for ham, selv om hun ikke er i samsvar med konvensjonelle skjønnhetsstandarder.