* The Black Knight er beseiret: Mens den svarte ridderen tar en tapper kamp, blir han til slutt beseiret av kong Arthur. Han mister begge armene og et bein, og blir tvunget til å innrømme nederlag.
* Arthurs seier vises som humoristisk: Humoren ligger i det absurde i situasjonen – en ridder som nekter å akseptere nederlag selv etter å ha blitt alvorlig skadet. Denne humoren peker på ideen om at ekte ondskap er latterlig og til syvende og sist svak.
* Det onde er mer en karikatur: The Black Knight er en karikatur av en sta, nådeløs kriger. Hans ondskap spilles for latter, noe som gjør det mindre truende og mer dumt.
Slutten på «Den hvite ridder» handler mer om krigens absurditet og folks stahet, ikke en definitiv seier for ondskapen.
Det er verdt å merke seg at filmen som helhet er fylt med øyeblikk som utfordrer tradisjonelle forestillinger om godt og ondt. Karakterene opptrer ofte på måter som trosser klar kategorisering, noe som gjør filmens budskap komplekst og åpent for tolkning.