Postmodernisme er en betegnelse brukt for å beskrive en filosofisk bevegelse etter modernistisk bevegelse. Postmodernistisk filosofi begynte som en kritikk av kontinental filosofi, og ble påvirket av eksistensialisme, strukturalisme og fenomenologi.
Ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy, oppstod begrepet postmodernisme i 1979 med publiseringen av Jean Francois Lyotards «The Postmodern Condition.» Sentrale påvirkninger inkluderer skriftene til Friedrich Nietzsche, Jacques Lacan og Søren Kierkegaard.
Postmodernister tror at all sannhet er tilnærmet og i en konstant tilstand av utvikling, og at ingen teori noensinne kan bevise seg sann.
Postmodernisme filosofi beskrives som et sett av strategiske, retoriske og kritiske praksiser som bruker konsepter som repetisjon, forskjell og hyperrealitet for å svikte andre filosofiske konsepter.
Postmodernisme er berømt for å være vanskelig å beskrive eller definere, og kritikkere av bevegelsen argumenterer for at postmodernister bruker omfattende fagjargon for å skjule trivialiteten i skriftene sine.
Kjente postmodern filosofer inkluderer Jean-François Lyotard, Jean Baudrillard, Richard Rorty, Michel Foucault og Jacques Derrida.